Av og til blir forfattere og forfatterspirer spurt om å være pilotleser, altså å lese en annens tekst og gi tilbakemeldinger. Det varierer veldig når i prosessen man blir spurt, og det betyr en del for hvordan man bør opptre som pilotleser. Her er noen tips og råd jeg har plukket opp på veien, både som pilotleser og som en som har behov for at andre gjør den samme jobben for meg. For ordens skyld – rekkefølgen er tilfeldig.

Si nei

Greit start 🙂 Men ja, jeg mener man må si nei til å være pilotleser av og til. Naturlig nok bør man si nei hvis man ikke har tid, eller ikke føler man har tid til å gjøre en grundig jobb, men jeg tar med et par-tre andre, gode grunner til å si nei:

  • Forfatteren vil hylles
    • Enkelte mennesker er narsissister og vil bare ha klapp på skulderen. Jo tidligere du luker ut disse, jo bedre. Du kan mest sannsynlig ikke hjelpe dem videre, og i hvert fall ikke med de negative sidene av kritikken din.
  • Forfatteren er sårbar
    • Andre kan rett og slett være for skjøre og sårbare for kritikk, og de kan være vanskeligere å si nei til, siden avslaget i seg selv kan gjøre vondt.  (Her skulle jeg ønske jeg hadde et supergenialt råd for hvordan du skal si nei – tips mottas med takk!)
  • Forfatteren er nær venn eller familie
    • Det er utrolig vanskelig å være ærlig og kritisk til dine aller næreste venner eller familie. Vær heller ærlig på at nettopp derfor vil du ikke kunne gjøre en så god jobb som forfatteren fortjener.

Start positivt …

Det er både psykologi og god folkeskikk bak dette punktet, og det gjelder slett ikke bare pilotlesing – la det gjerne bli en regel for alle tilbakemeldinger du gir 🙂 Det er langt enklere å akseptere negativ kritikk etter at man først har fått litt skryt. F.eks.:

«Språket er flytende og lettlest, og historien er kreativ. Jeg liker at hovedpersonen blir kastet ut i utfordringene slik, og at alt slett ikke er som jeg først trodde. At morderen blir avslørt helt i starten var et fiffig grep, slik historien ble fortalt gjennom offerets øyne. Teksten lider litt av at det er en del klisjeer, så en innsats for å finne nye vendinger for slike vil styrke helhetsbildet av teksten. Her er noen eksempler … »

… men unngå kritikksandwichen

Et vanlig, men etter mitt skjønn litt sleipt grep i retorikkunsten er å pakke inn negativ kritikk i positive utsagn. Det tynner ut innholdet i tilbakemeldingene dine, rett og slett. Et eksempel kan være:

«I kapittel syv slår du bena under meg med den herlige replikken til frøken Hansen, og jeg må innrømme at jeg både lo høyt, og tenkte at JESS, der fikk doktor Berg virkelig svar på tiltale. Det er en god del skrivefeil i både dette kapittelet og teksten for øvrig, og språket generelt framstår litt enkelt og stakkato. I tillegg tviler jeg på at operasjonsmetodene til doktor Berg kan være særlig realistiske. Etter vendingen du foretar i kapittel elleve, blir historien om mulig enda mer spennende, og jeg gleder meg enormt til å lese resten.»

Og det er teksten du skal si noe om, ikke forfatteren

Denne er kanskje litt subtil, men det er likevel en forskjell på å si at «Du bruker litt for mange klisjeer …» og «Teksten kunne ha godt av litt færre klisjeer …» Det samme gjelder skryt, selv om det selvsagt er godt å høre at: «Måten du bruker landskapet til å fortelle Eivas historie på, er helt strålende …» Fokuserer man derimot på teksten, er det slett ikke fælt for forfatteren å høre at: «Landskaps-metaforene fører leseren inn i Eivas liv og historie på en helt strålende måte …»

Les, les igjen og les enda en gang – med papir og blyant.

OK, kanskje du føler deg like vel med elektroniske notatverktøy, men poenget er i hvert fall at du må lese teksten grundig. Mange ganger. Noter mye, og vent med å skrive tilbakemeldinger før du har lest gjennom teksten flere ganger. På denne måten får du et helhetsbilde, og det er først og fremst det forfatteren trenger å høre noe om.

Detaljnivået styres (litt) av når i prosessen du er involvert

Noen liker å få pilotlesehjelp helt i starten, kanskje etter et par-tre kapitler, mens andre (som jeg) venter til manuset er helt ferdig – eller førsteutkast, som noen kaller det. Avhengig av når du blir involvert som pilotleser må du vurdere detaljnivået. Leser du de tre første kapitlene av en roman, er det ikke skrivefeil som bør være i fokus. Da handler det om hvorvidt du opplever karakterene som interessante, premissene for historien bør være synlig, du får en følelse av om språket og replikkene flyter bra og generelt om dette fenger deg som leser.

…og vit hva forfatteren vil ha ut av tilbakemeldingene dine

Jeg ble nylig spurt om å lese en novelle, et førsteutkast, og forfatteren ba meg svare på ett enkelt spørsmål: «Er historien interessant?» Det var i grunnen et svært relevant spørsmål, og heldigvis kunne jeg svare et rungende JA på spørsmålet. Tidligere i vår leste jeg en hel, ferdig roman, hvor forfatteren ga meg frie tøyler til å «hakke løs» (hans ord) på alt jeg måtte ønske. Dermed kunne jeg både si noe om historien, karakterene, verdivendinger, språk, dialog, plot (og et digert hull jeg fant i det) og heldigvis at oppklaringen av mysteriet fungerte utmerket.

Vær ærlig, men ikke brutal.

Vis respekt for den som har vist deg den store tilliten det er å be deg være pilotleser. Vær nøye, korrekt og saklig i tilbakemeldingene, men sørg for at du kan stå for alt du sier. Å ikke være for brutal sier seg kanskje selv,men likevel – husk at tilbake-meldingene dine skal hjelpe forfatteren framover i prosessen sin.

Følg opp

Det er slett ikke alle som liker å vise fram «babyen» sin, og så få høre at det er masse feil ved den. Likevel er det nøyaktig det man risikerer når man ber om pilotlesehjelp, og da synes jeg det inngår i jobben som pilotleser å følge opp i etterkant. Kontakt forfatteren etter noen dager/uker, og hør hvordan det går med skrivingen. Spør om kommentarene dine var til hjelp, og ev. om noen av dem må utdypes. Om du har tid og lyst, synes jeg også det er god kutyme å tilby seg å lese på nytt etter at forfatteren har redigert/omskrevet.

Sist, men ikke minst – ikke kritiser uoppfordret

Mange forfattere og forfatterspirer legger ut tekster i dedikerte skriveforum på sosiale medier, og da er det som regel underforstått at de også ber om tilbakemeldinger. Er det derimot en ren «oppslagstavle» for tekster, tekstutdrag, dikt osv., er det ikke nødvendigvis korrekt å kritisere dem. Vit at det er forfatterens ønske at du skal si noe om teksten før du gjør det.

Til slutt noen veldig gode råd på hvordan du kan «angripe» det svært ærefulle oppdraget du har fått som pilotleser, hentet fra Forfatterskolens gamle nettsider: Bli en god pilotleser, av Camilla Otterlei