Nittitretusenåttehundreogførtini.
Førsteutkastet til romanen min, «Vinnerhånden» er ferdig! 93 849 ord har funnet veien fra tankene mine, gjennom fingertuppene og inn i Scrivener-prosjektet.
Winston Churchill sa i en tale til Underhuset i 1942 de berømte ordene:
«Now, this is not the end. It is not even the beginning of the end. But it is, perhaps, the end of the beginning.»
At jeg har skrevet ferdig et utkast til en roman er kanskje ikke helt på linje med at britene jagde Rommel på flukt ved El Alamein, i hvert fall ikke om man måler effekten det har på verdenshistorien. Likevel er det en klar parallell mellom Churchills ord og følelsen jeg sitter med nå.
Jeg har vunnet en seier. Et slag, om man vil. Men kampen er langt fra ferdig.
Nå går jeg i gang med en vel så viktig, intens og krevende prosess – redigeringen.
Jeg skal ta på meg kritiske briller, og hente fram den proverbielle røde pennen og lese gjennom manuset. Jeg skal stryke og slette. Korrigere og flytte.
«Kill your darlings», som forfattere og forfatterspirer så gjerne kaller det. I det ligger å slette avsnitt, replikker, ord og uttrykk som jeg absolutt ikke ønsker å slette, men som likevel må slettes. Kanskje er det en replikk jeg er skikkelig fornøyd med, som klinger godt i ørene når jeg leser den høyt, som jeg har ventet på å få anledning til å bruke – men så bidrar den ikke til å flytte historien forover. Den må slettes.
Det samme vil kanskje gjelde en scene eller en karakter eller kanskje et helt kapittel. Jeg kommer til å sloss lenge med slike «darlings» før jeg til slutt må akseptere å slette dem. Jeg tenker arbeidsmusikken får bli Metallica og «Kill ‘Em All».
Jeg gleder meg og gruer meg. Jeg gleruder meg, som Karsten sa det før han skulle begynne i barnehagen (Karsten og Petra, ja 🙂 )
Det blir en kamp. Det blir gøy og det blir dritkjipt og vondt. Jeg er uendelig spent på hvordan resultatet blir, men jeg vet at det er den aller viktigste kampen jeg må gjennom for å få boken til å bli bra nok. Bra nok til at jeg kan dele den med pilotlesere. Som igjen vil gi meg nok en redigeringsrunde før jeg sender inn til forlag.
Men dit er det langt. Det er ikke før et stykke etter begynnelsen. Nå er jeg ferdig med begynnelsen.
This is the end of the beginning.
Lillian
Du skriver bra, Jørn! Gleder meg til å lese boken din en vakker dag.
boksmed
Tusen takk, Lillian! Jeg håper virkelig du får sjansen til det, jeg også 🙂
Walther Spro
Bra jobba Jørn og lykke til med drapene på dine kjære 😉 En lang prosess, man blir litt lei av manuset etterhvert og ser det med tekniske briller. Sånn har det ihvertfall blitt for min del 😜Enden ligger der langt fremme, men tiden går fort 😅
boksmed
Takk skal du ha, Walther. Ja, jeg må prøve å få litt avstand nå. Heldigvis har jeg andre prosjekter å skrive på, og så får jeg komme tilbake med «nye briller» om noen dager. 🙂
Christin
Heisan Jørn,
Jeg savner youtubekanalen din og tipsene om Scrivener, på norsk. Jeg er fersk på Scrivener, og DIGGET veiledningsvideoene dine.
Joda, det er mange som har lagt ut videoer på youtube, men din var best, og den eneste på norsk, som jeg har funnet hittil i all fall. Noen sjans for å få flere tips om Scrivener?
Med vennlig hilsen Christin