Min inntreden i IT-faget skjedde sommeren 1983, da jeg så en annonse for en Commodore 64. I Norge kostet den fem og et halvt tusen, men i annonsen var den priset til tre og et halvt. Ulempen var at butikken befant seg i Tyskland, nærmere bestemt Berliner Allee 47 i Hannover. Null problem, siden vi skulle på ferie til slekten vår i Tyskland, og kom til å passere Hannover på veien 😊

Først på hjemturen et par uker senere, nærmere bestemt på en campingplass i Arjeplog i Nord-Sverige, fikk jeg prøvd vidunderet. I campinghytta hadde de en 14-tommers sort/hvitt-TV, og jeg koblet opp maskinen, og fikk for første gang se

I den lille manualen sto det hvordan jeg skulle skrive inn programmer, og selvsagt var dette det første programmet jeg noensinne skrev:

Når jeg så skrev RUN og trykket på RETURN-tasten, ble skjermen fylt av

Og jeg tenkte «Hva mer kan jeg få til?», og bladde videre i manualen. Etter en liten time svevde en liten ballong over skjermen, med C-logoen midt på ballongen.

Jeg var solgt!

Til mammas store fortvilelse droppet jeg tanken om å bli kirurg, og kontaktet skolekontoret og byttet til handelsskolen i stedet for gymnaset. På Stormyra hadde de nemlig EDB-linje!

Før dette blir en altfor emosjonell reise gjennom minner, hopper jeg til dagens tema. En vinterkveld i 84 satt jeg nemlig og tastet inn et flere sider langt dataprogram fra bladet «Commodore User»:

Etter mange timers tasting, nærmet jeg meg øyeblikket hvor jeg skulle skrive RUN, og få teste spillet, som var en slags «Breakout»-variant, for de som er gamle nok til å huske 😊

Så blafret det i lysene, og mørket kom. Strømbrudd!

Til tross for at det var fullt mulig å lagre programmet på kassett underveis, var det ikke noe jeg tenkte på i 1984. Dermed var mange timers arbeid borte, og da strømmen etter hvert kom tilbake, orket jeg ikke tanken på å skrive alt inn på nytt.

Det var også siste gang jeg ikke sørget for å ha backup.

… som bringer meg til dette innleggets egentlige tema.

Backup!

Benjamin Frankling skal en gang ha sagt at « … i denne verden kan intet sies å være sikkert, bortsett fra død og skatt.»

Jeg vil legge til et par—tre punkter på den listen: Strømmen går, PCer krasjer, MacBook-er dør.

På ett eller annet (eller flere) tidspunkt vil bortimot alle forfattere oppleve datakrasj, enten det er et program som nekter å fungere, en harddisk som faller i gulvet (been there!) eller en PC som nekter å starte etter et strømbrudd.

De færreste, men likevel noen, opplever å miste data på mer dramatisk vis, som f.eks. brann eller tyveri. En kollega opplevde å bli overfalt i en heis på et hotell i syden, og i vesken som tyven stakk av med, lå to – TO – bærbare PCer, samt «en drøss» minnepinner. Ironisk (og tragisk) nok hadde damen vært flink og tatt jevnlig backup av viktige dokumenter fra begge laptopene … og lagret dem på nettopp de stjålne minnepinnene.

Hvis huset brenner ned, er det innlysende at livet snus på hodet for de som rammes. Er man heldige og kommer uskadet fra brannen, er sannsynligheten stor for at mye av innbo og løsøre (som det heter i forsikringsbransjen) ikke er intakt. Med tid og stunder får man erstatning, man kommer seg på bena, kanskje i ny bolig etter hvert.

Da er det VELDIG greit om det stor bokprosjektet ikke gikk med i brannen.

Du får lånt deg en ny laptop, eller kanskje har du råd til å legge ut i påvente av forsikringsoppgjøret og kjøper en. Du vipper opp lokket, trykker på «On», og etter få sekunder kan du fortsette der du avsluttet kvelden før brannen, tyveriet eller harddisk-krasjet. Markøren din står faktisk og blinker midt i replikken du var så fornøyd med!

Her er noen forslag til gode backupløsninger og -rutiner.

 

CTRL+S (Lagre)

Denne hurtigtastkombinasjonen er kanskje mest kjent fra Word, og fungerer på både Windows- og Mac-versjonene av verdens mest brukte tekstbehandler. Det er også en såpass vanlig tastekombinasjon at de aller fleste skriveprogrammer har valgt å bruke den til å lagre. Sønnen min spurte meg en kveld for mange år siden, da jeg satt og skrev på et eller annet på PCen hjemme: «Pappa, hvorfor bruker du den tasten så mye når du skriver?»

Jeg visste ikke at det hadde jobbet seg inn i ryggmargen, men det stemte – kanskje så ofte som et par ganger i minuttet trykket jeg CTRL+S mens jeg skrev. Jeg hadde sikkert mistet litt for mange timers Word-skriving opp gjennom årene, tenker jeg.

Ikke for å gni det inn, men etter at jeg byttet til Scrivener, har jeg sluttet å trykke CTRL+S, men det skal jeg komme tilbake til 😉

 

Skylagring.

Om du bruker Dropbox, Google Drive, OneDrive, iCloud eller en annen skybasert lagringsløsning, er det uansett et godt og steg på veien mot en god backupløsning. MÅ du bruke skylagring? Nei, absolutt ikke, men det har noen klare fordeler. De mest åpenbare er at du har tilgang til manuset ditt fra hvilken som helst internettilkoblet PC/Mac (eller mobil/nettbrett, for den saks skyld), og at du ikke mister manuset om du mister PCen. Om du samarbeider med noen, enten en redaktør eller kanskje en medforfatter, er det også veldig praktisk å kunne dele (eller til og med samskrive) dokumenter via skyen.

 

Ekstern harddisk/minnepinner

Disse har blitt så billige nå, at det nesten er for dumt ikke å ha en slik. For noen hundrelapper kan du få en disk med plass til flere hundre tusen bøker, om du skriver sånn passe langt i hver bok (80 000 – 100 000 ord). De aller fleste av oss kan nok sette av ganske mye plass på en slik ekstern disk til f.eks. feriebilder og slikt.

MEN – det er ikke å anbefale å oppbevare denne disken sammen med PCen. Mange vil tenke at det er litt tungvint å ha den et annet sted, men det er en bitte liten pris å betale for å beholde manuset. Ta disken med deg på jobb, eller legg den hos naboen eller tante Olga. La den i det minste ikke ligge i PC-vesken. Jeg vet om folk som har egen bankboks til den eksterne disken, og som tar full backup av hele PCen på denne disken hver eneste uke.

En 32GB minnepinne koster 128 kroner, og har plass til over 70 000 bøker, så i denne sammenhengen er den egentlig en ekstern harddisk. Bruk den, og oppbevar den på samme måte

Rutiner

Jeg er et rotehue uten sidestykke, men av en eller annen grunn (vinteren 1984!) har jeg klart å legge meg til gode backuprutiner. På PCen min har jeg minst ti skriveprosjekt liggende, i varierende «livsstadier» fra en enkelt setning (en idé) til en krimroman som jeg redigerer i disse dager, med tanke på å sende til forlag. Jeg er hobbyfotograf, og har et par hundre GB med bilder liggende i tillegg til en del annet som jeg ikke ønsker å miste. Jeg har en ekstern harddisk på 2 TB, som ligger på kontoret på jobb. Hver helg tar jeg den med meg hjem, og tar full backup (jeg bruker EaseUS ToDo Backup Free) av alt som ligger i dokument- og bildemappen på C-disken. Hvis jeg er ute og tar bilder en kveld, og finner ut at det var noen av bildene som ble så bra at jeg ikke vil risikere å miste dem, legger jeg dem i en mappe i Dropbox-en min. Når helgen kommer, blir disse med på den ukentlige backupen også, selvsagt.

Alle bokprosjektene mine ligger allerede i Dropbox, siden Dropbox og Scrivener snakker helt supert sammen. Lager jeg et nytt prosjekt i Scrivener, velger jeg Dropbox som lagringssted, og dermed er jeg trygg på at det ikke blir borte.

Likevel er jeg paranoid nok til at jeg lar helgebackup-programmet ta med seg manus-mappen fra Dropbox når det kjører. Dette er egentlig bare tull, men siden det ikke koster meg mer enn noen sekunder ekstra ventetid, er det greit.

Til slutt, til de mange Word-brukerne som misunner oss Scrivenerfolk akkurat denne synkroniseringsfordelen, det finnes gode løsninger for Word også. Abonnerer du på Office 365, har du tilgang til skytjenesten OneDrive, som både er automatisk integrert i Word, men også gir svært gode samarbeidsmuligheter med andre. Både Dropbox, Google Drive og flere andre har integreringsløsninger (plug-ins) som gjør at du kan lagre direkte dit fra Word-menyene, og i aller siste versjon av Word lagres det til og med automatisk. Du kan si farvel til CTRL+S (eller diskett-ikonet øverst til venstre)!

Om alt dette hørtes veldig teknisk og omfattende ut, så vil jeg likevel oppfordre alle skrivere til å skaffe seg en eller annen backupløsning.

I ytterste konsekvens kan du til og med sende manuset til deg selv på mail, selv om det er en svært lite praktisk løsning etter min mening. Det krever nitid versjonshåndtering, og du kan fort ende opp med de klassiske «MinRoman_versjon3_andre_utkast_4_feb2018_siste_allersiste_kladd7.docx»

Da er det bedre med minnepinne, som du legger et annet sted enn der du kan risikere at PCen brenner opp sammen med huset.

Og for de som lurte på hvordan Commodore 64-spillet til slutt ble seende ut:

Minner … sukk!

… minner man kan ta frem igjen, om man har backup!

PS. Berliner Allee 47, Hannover, slik det så ut i Google Earth i 2009