Lystekniker søkes

I dag er det pirke-Jørn som har fått låne tastaturet. Dette innlegget handler nemlig om språklig kontaminasjon og korrekthet. De som kjenner meg, vet at jeg er opptatt av å skrive korrekt. Det er selvsagt forskjell på hvor formelt språket mitt er avhengig av hvem leseren er. Jeg kan for eksempel skrive «manror» i en tekstmelding til ungene mine. Dette begrepet begynte jeg å bruke litt fleipete på 90-tallet, da IRC var stedet å være i cyberspace. Jeg skriver selvsagt «med andre ord» eller «mao.» i en epost til en ekstern kontakt på jobb eller annen, mer formell kommunikasjon.

Jeg er veldig fascinert av språk og dialekter (og sosiolekter), men har ikke noen annen faglig bakgrunn enn norskopplæringen i skolen og min egen interesse for temaet. Fascinasjonen glir ofte over i irritasjon, men det er en svakhet jeg ikke alltid klarer å heve meg over. Dette resulterer av og til i at jeg korrigerer folk, men slett ikke så ofte som jeg har lyst til. Jeg har en tanke om at jeg holder igjen 95 % av tiden, men det vet jo ikke folk rundt meg.

De færreste vet at jeg elsker å bli korrigert selv. Faktisk tror nok mange at jeg blir sint eller lei meg, men det er altså ikke slik. Jeg kan ikke gå rundt og korrigere andre, og så sette meg på min høye hest når andre korrigerer meg. Jeg blir glad, fordi jeg ikke ønsker å gjøre feil. Korreksjoner ser jeg på som læring.

Så, hva irriterer meg i dag?

Jeg kan nevne følgende kontaminasjoner fra siste uke:

Triologi
En vanlig feil, men like irriterende for språknerden i meg. Filmene Tilbake til fremtiden I, II og III utgjør en trilogi.

Forveksle noen ord
Jeg leste nylig en reportasje fra en fjelltur, som startet med en fergetur hvor forfatteren «… Forvekslet noen trøtte ord med matrosen …». Nå er det selvsagt mulig at en del av ordene i samtalen med fergemannen ble forvekslet, men jeg lar ikke den lille tvilen komme forfatteren til gode. Og ja, det heter «til gode», ikke «tilgode».

Å ha sjansen på å nyte noe
Fra samme reportasje kommer vendingen «Her oppe har man en større sjanse på nyte utsikten helt alene.» Man har sjansen til å nyte noe, eller man kan ta sjansen på å nyte noe.

Hytt og pine
Dette er en kontaminasjon av to uttrykk: «I hytt og vær» og «død og pine».

Det er i hvert fall en start. Av disse er det egentlig bare «triologi» som har irritert meg – de andre har jeg bare smilt av.

En annen av mine kjepphester er særskrivingen. Når et flerleddet ord blir skrevet som to (eller flere) ord, kalles dette særskriving. Mange kaller det orddelingsfeil, men det er noe annet. Særskrivingsfeil er særlig utbredt i grafisk design, og ses ofte på varer i kolonialbutikken eller på forsiden av bøker. Et klassisk tilfelle er «Bokmåls ord boka», som ble utgitt på Universitetsforlaget i 1986. Det ligger en saftig ironi i at nettopp denne boken (ja, jeg er riksmålsmann, og skriver derfor -en) utgis med feil på det første ordet i hele utgivelsen.

Astronomer mot orddeling er et annet kjent begrep for språknerder her til lands. Fra deres egne nettsider kan vi lese:

AMO blei stifta en eller annen gang på vårparten 1996 av en liten gruppe astronomistudenter ved Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo.

Jeg elsker det ironiske i at de egentlig er «Astronomer mot særskriving», noe de selv har ledd av i ettertid. Gruppen er et kultfenomen, og har etter hvert slått seg ned på Facebook, men de gamle nettsidene ligger selvsagt ute fortsatt. Her kan du lese mange svært morsomme eksempler på særskrivingsfeil.

Min personlige favoritt så jeg utenfor Spar-butikken ved Ørsta/Volda lufthavn en påske for noen år siden. De hadde tilbud på «helt lamme lår», noe jeg valgte å takke nei til.

Tilstede
Man kan ikke være tilstede, siden å tilstede er et gammelt verb som betyr å tillate. Man er med andre ord til stede.

Et studie
En student avlegger eksamen som avslutning av et studium. En studie er enten et forskningsarbeid eller mindre avhandling, eller forarbeidet til et kunstverk.

Dette er feil fora for den diskusjonen
I prinsippet kunne dette vært korrekt, dersom vedkommende snakket mer enn ett forum. Men dette er altså feil bruk av flertallsformen fora, og det skulle stått at dette er feil forum for den diskusjonen.

I forhold til
Alt står i forhold til noe i dag, virker det som. Det blir helt feil. Begrepet betyr «sammenlignet med», for eksempel når noe er større eller mindre enn noe annet. «Denne boken er ikke særlig lang i forhold til Ringenes herre.»

Og så må jeg innrømme at det irriterer meg at Språkrådet endrer skrivereglene bare fordi en feil blir brukt av mange. Et av normeringsvedtakene de gjorde i 2015 var å tillate «et kompliment», noe jeg anser som en fallitterklæring.

Menæresånøye’a?
For et par uker siden hadde jeg gleden av å overvære et webinar med språkvasker og korrekturleser par excellence Sølvi Jacobsen, hvor hun snakket om hvor viktig det er for en vordende forfatter å være nøye med dette. En forlagsredaktør kan definitivt finne på å forkaste et manus uten å lese noe særlig mer enn et par sider, dersom det er fullt av feil. Sølvi peker på noe så banalt enkelt som å bruke stave- og grammatikkontrollen i Word, og er overrasket over hvor mange manus hun ser hvor selv ikke dette enkle grepet er tatt i bruk.

Det er nøye, manror!

PS. Overskriften henspiller på en gammel blødme:
Kandidaten: «Jeg må få lov å skryte av dere. Det er ikke ofte bedrifter søker spesifikt etter dyslektikere i jobbannonser.»
Intervjueren: «Eh … nå var det lystekniker vi søkte etter.»